Det Norske Akademis Ordbok

fortrolige

46 treff

  • handelsspionasje

    substantiv det å søke å skaffe seg (fortrolige) opplysninger om en fiendtlig makts handel (f.eks. varetransport) jf. industrispionasje ...
  • uangenem

    adjektiv ubehagelig ...
  • hengjemme

    verb gjemme bort ...
  • fortrolig

    adjektiv som betror seg, som gjerne snakker ut om sine tanker, som man betror seg til, person man betror seg til som vitner om åpenhet, konfidensiell jf. hemmelig ...
  • cicisbeo

    substantiv gift kvinnes fortrolige venn ...
  • landsgyldighet

    substantiv det å være landsgyldig ...
  • bestevenninne

    substantiv hver av to jenter eller kvinner som er nære, fortrolige venninner ...
  • erkekanalje

    substantiv erkeskurk ...
  • førstesidestoff

    substantiv nyhetsstoff som får plass på førsteside ...
  • kåsøse

    substantiv sofa for to (især sofa med S-formet rygg hvor man sitter med ansiktet mot hverandre) ...
  • værmølle

    substantiv vindmølle ...
  • A4

    adjektiv konvensjonell ...
  • tête-à-tête

    adverb under private, fortrolige eller intime forhold ...
  • lekebror

    substantiv lekekamerat jf. lekesøster ...
  • innsider

    substantiv person som har kjennskap til fortrolige opplysninger f.eks. i et selskap eller i politikken, enten ved å være del av miljøet eller ved å ha tilknytning til se...
  • intimsfære

    substantiv den nærmeste, fortrolige krets av familie, slektninger, gode venner ...
  • spillemåte

    substantiv måte å spille på, spilleart ...
  • rettsmegling

    substantiv rettslig konfliktløsningsprosess, som gjelder saker som er anlagt for domstolene, og hvor partene tilbys å megle i egne fortrolige meglingsmøter ...
  • taushetserklæring

    substantiv erklæring om taushet når det gjelder fortrolige opplysinger jf. taushetsløfte ...
  • omgangsvenn

    substantiv person som man stadig omgås (selskapelig) med ...
  • rådgiver

    substantiv person som gir råd ...
  • bestevenn

    substantiv hver av to personer som er nære, fortrolige venner ...
  • portstolpe

    substantiv stolpe på siden av en port ...
  • tribun

    substantiv romersk embetsman jf. allmuetribun, folketribun, krigstribun ...
  • dis

    adjektiv være dis (med noen) ...
  • stundevis

    adverb (i) enkelte stunder, som opptrer, finner sted av og til, nå og da ...
  • gnomisk

    adjektiv som inneholder tankespråk eller fyndord ...
  • tilsverge

    verb skaffe seg, tilvende seg ved (falsk) ed, love eller tilsi med ed ...
  • meddelelse

    substantiv det å meddele(s), noe som blir meddelt ...
  • følgesvenn

    substantiv ledsager, jf. følgeslager, væpnet svenn (som tjener en ridder eller annen fornem person) ...
  • klagemur

    substantiv mur som man klager, ber og gråter ved (især av religiøse grunner), person eller instans som lytter til eller tar imot og besvarer klager fra andre ...
  • tilhører

    substantiv person som hører på, lytter til noe(n) jf. lytter ...
  • legedom

    substantiv helbredende evne eller kraft ...
  • lokalisere

    verb begrense til et visst område, finne, utpeke stedet for, gjøre lokalfarget, plassere (noe) geografisk ...
  • mo

    substantiv slette, jf. furumo, lyngmo, slette brukt til ekserserplass, militærleir ...
  • hoff

    substantiv en fyrstes (fyrstelig persons) husholdning, husstand, personer som hører til en fyrstes (fyrstelig persons) husstand og omgivelser (med eller uten fyrsten selv), en fyrste (kon...
  • skjell

    substantiv evne til å skjelne, grunn(er) (for mening eller handling), oppfyllelse av forpliktelse ...
  • dulgt

    adjektiv skjult for ens syn eller fatteevne, (forsøkt) skjult for andre mennesker, forstilt, hentydende (på en ubehagelig måte) ...
  • samliv

    substantiv liv i fellesskap, i stadig omgang, det å leve sammen (især i ekteskap eller samboerforhold) jf. samboenhet ...
  • kamerat

    substantiv (mer eller mindre nær, især mannlig) omgangsfelle, venn, jf. arbeidskamerat, jaktkamerat, klassekamerat, partikamerat, partifelle (særlig i kommunistisk eller sosia...
  • vinke

    verb blinke, gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen (som tegn, signal), dirigere ved viftende bevegelser lokke ...
  • forhold

    substantiv måte å være, opptre, handle på, (ytre) vilkår, jf. samfunnsforhold, strømforhold, vekstforhold, vindforhold, værforhold, føreforhol...
  • bruk

    substantiv det å bruke(s), jf. språkbruk, hverdagsbruk, gjenbruk, bruksrett, forbruk, sedvane, rekke, samling av dyr, jf. hvalbruk, sildebruk, mørtel jf. murbruk ...
  • velge

    verb bestemme seg for (blant to eller flere muligheter) og ta, følge, gjøre bruk av, fritt, etter egen lyst og smak (kunne) se seg ut, anta eller godta (blant flere mulighete...
  • søke

    verb lete (etter), søke Guds nærhet (for å få hjelp, trøst, visdom, råd e.l.), (interessert, nysgjerrig) prøve å nå med blikket, &o...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt