Det Norske Akademis Ordbok

dulgt

dulgt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdulgt
nøytrum
dulgt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dulkt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form dulgt, perfektum partisipp av dølge
BETYDNING OG BRUK
1 
skjult for ens syn eller fatteevne
; utilgjengelig
; uklar
; mystisk
SITATER
  • [du] kan tyde varsler, hvis gådefulde mening er dulgt for alle andre
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 394 1873)
  • bryd mig vejen, tunge hammer, til det dulgtes hjertekammer!
     (Henrik Ibsen Digte 17 1875)
  • en dulgt herlig verden, som ikke er til
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 205)
  • med-passasjerer som jeg ser gjennom et slør av snø i dette dulgte lyset
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • jeg tror jeg ante noe bak Eivinds fasade, noe spennende, dulgt og kanskje til og med farlig
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • skjebnen … spinner sin dulgte tråd bak dem
     (Per Thomas Andersen Identitetens geografi 84 2006)
2 
(forsøkt) skjult for andre mennesker
; (holdt) hemmelig
; fordekt
; fortiet
SITATER
  • kom du hid med en dulgt hensigt –!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 151 1886)
  • i Gallien kan jeg leve dulgt og stille
     (Henrik Ibsen Catilina 53 1875)
     | tilbaketrukket, bortgjemt
  • hun fik intet sagt om sin barndoms og ungdoms dulgte lidelser
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 90 1917)
  • vi var dulgte elskere, men vi var også hemmelige fortrolige
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • av og til fløi som gjenskin av et dulgt smil over hendes ansigt
     (Sigrid Undset Kransen 279 1920)
  • [han] tolker vennlige råd eller fortvilte bønner som dulgt maktutøvelse
     (Elin Brodin Unaturlig 105 1999)
  • den dulgte håndbevegelsen hennes innunder tøyet etter posen med mynt
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
i det dulgte
i det stille
; i det skjulte
  • maktkampen foregikk i det dulgte
  • Agnes vakte mig – og fulgte til samme gerning i det dulgte
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 101)
  • antydninger, formodninger, antagelser, ting som vokser og formerer seg i det dulgte
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 194 1986)
3 
om følelse, sinnsstemning
 forstilt
; tilbakeholdt
SITATER
  • slet dulgt vrede
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 347)
  • [Hedda] sér på ham med dulgt hån
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 75 1890)
  • denne dulgte frykten for at andre skulle forgripe seg på dette han hadde så kjært
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • jeg synes jeg hører en dulgt begeistring i stemmen hennes
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
4 
om ytring
 hentydende (på en ubehagelig måte)
SITATER
  • med en dulgt trusel i stemmen
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 358 1989)
  • morens dulgte advarsler om hva «mannfolka kunne finne på»
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • dulgte og moralsk fordømmende omskrivinger
     (Hans W. Kristiansen Masker og motstand 84 2008)