Det Norske Akademis Ordbok

cicisbeo

cicisbeo 
substantiv
BØYNINGen; cicisbeoen, cicisbeoer
UTTALE[tʃitʃisbe:´å]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk cicisbeo, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
om italienske forhold
 gift kvinnes fortrolige venn
SITAT
  • tiltrods for sin italienske oprindelse [syntes Brentano ikke] om at se sit hus velsignet med en cicisbeo
     (Nils Kjær Bøger og Billeder 8 1898)