Det Norske Akademis Ordbok

tilhører

tilhører 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av høre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som hører på, lytter til noe(n)
; person som er til stede ved og hører på foredrag, konsert e.l.
 | jf. lytter
EKSEMPLER
  • fengsle sine tilhørere
  • være tilhører på en konsert
SITATER
  • en kreds af leende tilhørere har samlet sig om ham
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 343 1873)
  • en god tilhører
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 353)
  • glæde barnlige tilhøreres fantasi
     (Dagbladet 1892/377/1/7 Nils Kjær)
  • [kunstnerens] uttrykksevner gjør ham til talsmann for en taus majoritet av tilskuere og tilhørere
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 169 1986)
  • tilhørerne kunne ikke bli fortrolige med a-dur-kvartetten
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • stolene … var satt av til tilhørere bak pressebenken
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
  • nye tilhørere … gjorde den gamle historien ny
     (Lars Saabye Christensen Magnet 384 2015)