Det Norske Akademis Ordbok

følgesvenn

følgesvenn 
substantiv
UTTALE[fø`l:ə-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form følgesvend; annet ledd tilsvarer svein; jf. svenn
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ledsager
; tilhenger
 | jf. følgeslager
SITATER
  • [gangster-piken] vinker paa sine følgessvende
     (A-magasinet 01.09.1927/22 Trygve Vrenne)
  • overført
     
    lengselen er [store kunstneres] følgesvenn
     (Alf Due Femten musikerskjebner 155 1948)
  • overført
     
    med regnet som følgesvenn svinger vi ut på Riksvei 1
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • hans venn, hans følgesvenn, lege, fortrolige
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • Nansen ønsket å ha med seg én lojal følgesvenn mot Nordpolen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2 
især arkaiserende
 væpnet svenn (som tjener en ridder eller annen fornem person)
SITATER