Det Norske Akademis Ordbok

bestevenn

bestevenn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
hver av to personer som er nære, fortrolige venner
SITAT
  • til bestevennen Peter snakket Jesus med advarende stemme
     (Tove Nilsen G for Georg 144 1997)
UTTRYKK
være bestevenner
være hverandres beste venn
; være svært gode venner
  • de har vært bestevenner helt fra første klasse
bli/være bestevenn(er) med noen
1 
bli, være nær, fortrolig venn med noen
2 
stå på god fot med noen
  • Ada var bedstevenner med de stadige gjæster paa Vorregaard, kaptejn Kruse og kommandør Bøg
     (Thomas Krag Ada Wilde 41 1896)
  • [de to politikerne] er på bølgelengde, om ikke akkurat bestevenner
     (Drammens Tidende 22.09.2015/6)