Det Norske Akademis Ordbok

begrensede

34 treff

  • eiendomsrådighet

    substantiv eiers (fullstendige eller begrensede) rett til å disponere det han eier jf. rådighet ...
  • havarivern

    substantiv forebyggende og avvergende tiltak mot havari ...
  • forskrivningsrett

    substantiv rett til å skrive resepter på legemidler jf. forskrivning ...
  • salgsavtale

    substantiv avtale mellom to parter om at den ene selger noe for eller til den andre, avtale mellom produsenter om å fremby sine varer til en bestemt pris og/eller i begrensede kvanta ...
  • azofargestoff

    substantiv syntetisk fargestoff som inneholder den fargegivende azogruppen, −N=N−, og hvor fargen endres med oppbygningen av fargestoffet (fra gult over oransje og rødt til bl...
  • autismespekter

    substantiv bredt utvalg av kjennetegn knyttet til utviklingsforstyrrelser i nervesystemet, kjennetegnet ved vedvarende vansker med sosialt samspill og kommunikasjon, begrensede interesseomr&arin...
  • freske

    substantiv freskomaleri ...
  • autoritarisme

    substantiv styreform karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter ...
  • entertainer

    substantiv underholdningsartist som synger, opptrer komisk e.l. ...
  • autismespekterforstyrrelse

    substantiv utviklingsforstyrrelse i nervesystemet, kjennetegnet ved vedvarende vansker med sosialt samspill og kommunikasjon, begrensede interesseområder og ofte repeterende og ufleksibelt...
  • fargerikdom

    substantiv stor mengde av vakre farger ...
  • sprik

    substantiv (smal) åpning, manglende sammenfall eller samsvar (i innhold, meninger, verdier e.l.) ...
  • metonym

    substantiv ord eller uttrykk som står i stedet for et annet ord eller uttrykk som det er begrepsmessig nært forbundet med, gjerne en del for en større helhet (f.eks. hode for ...
  • kortbaneflyplass

    substantiv (regional) flyplass med relativt kort rullebane (som regel 800–1500 m), og begrensede systemer for instrumentert innflyvning ...
  • omfatning

    substantiv det å omgå (en fiende) og angripe fra en annen kant enn mot fronten eller fra mer enn én kant, jf. omfatte, ramme, jf. omfatte, rekkevidde jf. omfatte ...
  • fasett

    substantiv liten, plan (slipt) flate (særlig på diamanter, prismer e.l.), del av fasettøye form, nyanse (som noe stadig skiftende opptrer i) ...
  • særpreget

    adjektiv som har særpreg ...
  • aksjonsradius

    substantiv virkeområde, den rekkevidde et kjøretøy, fartøy eller lufttartøy har uten nytt påfyll av drivstoff område hvor en person eller et dyr er ...
  • innspill

    substantiv innlegg, pasning mot spiller som befinner seg ved den midtre delen av den heltrukne linjen foran motstandermålet, slag som skal få ballen inn på greenen fremst&oslas...
  • jesuittisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for jesuitter eller jesuittordenen, som man (på mistroisk grunnlag) mener stemmer med jesuittenes grunnsetningerutspekulert innviklet eller flertydig, sl...
  • funksjonshemmet

    adjektiv som pga. varig fysisk eller psykisk skade, tilstand eller lidelse har nedsatt evne til å fungere, funksjonshemmet person ...
  • forplumre

    verb forderve ved tilsetning av fremmede, urene elementer, ved forstyrrende inngrep få til å mislykkesforsnakke seg ...
  • innskrenke

    verb sette skranker, grenser for, begrense, begrense sitt forbruk ...
  • karsk

    adjektiv frisk, sunn i sinn og sjel (små)frekk, kåt ...
  • begrense

    verb danne grense for, holde innenfor visse grenser (når det gjelder mengde eller omfang)sette strenge grenser for (noen), (sørge for) å holde seg innenfor visse grense...
  • borger

    substantiv innbygger i by, kommune eller stat (med dertil hørende rettigheter og plikter), medlem av en (bestemt) krets av et samfunn jf. statsborger, borgerplikt, borgerånd, handel...
  • uttømme

    verb tømme, spre, strø ut, helle ut (væske), gjøre helt tom (for mennesker, ressurser e.l.) fullstendig forbruke, utnytte, fullstendig utmattet, bruke alle sine ...
  • assosiere

    verb (løselig) slå seg sammen, til forskjell fra dissosiere, (uvilkårlig) lede tanken hen på jf. idéassosiasjon ...
  • menneskelig

    adjektiv som hører til, er egen for mennesket eller menneskene, av en slik standard at det er et menneske verdig, knyttet til mennesket eller menneskelig handling god ...
  • verne

    verb (forsøke å) gjøre trygg mot fare, skade, angrep, påkjenning e.l., være, danne vern, sikring, dekke, le e.l. (mot noe), ved lov beskytte (naturområ...
  • bruk

    substantiv det å bruke(s), jf. språkbruk, hverdagsbruk, gjenbruk, bruksrett, forbruk, sedvane, rekke, samling av dyr, jf. hvalbruk, sildebruk, mørtel jf. murbruk ...
  • spise

    verb innta (mat), innta mat, innta måltid, (ville, kunne) nyte, bruke som næringsmiddel jf. ete, sluke med øynene, opptata ...
  • tilfelle

    substantiv situasjon, hendelse som inntreffer eller (særlig) kan tenkes å inntreffe, jf. unntakstilfelle, ulykkestilfelle, (enkelt, individuell) forekomst av sykdom eller annet medi...
  • hel

    adjektiv som er i sin opprinnelige eller i sin riktige og normale skikk og form, som er uten brist, hull eller annen skade, som ikke er oppdelt, knust e.l., som ikke er tilsatt noe annet som o...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt