Det Norske Akademis Ordbok

borger

borger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; borgeren, borgere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
borgeren
ubestemt form flertall
borgere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå`rgər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk borger 'byboer'; avledet av borch, samme ord som borg; i denne betydningen etter latin civis; i denne betydningen trolig forkortet form av borgervittighed, dannet av medlemmene i Norske Selskab i København (1772–1813); i denne betydningen forkortet form av borgerakevitt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
innbygger i by, kommune eller stat (med dertil hørende rettigheter og plikter)
1.1 
nå sjelden
 medlem av en (bestemt) krets av et samfunn
2 
om samfunnsklasse
2.1 
jus, om eldre forhold
 handelsborger
; byborger
2.2 
i nyere tid
 person som tilhører borgerskapet
3 
muntlig, foreldet
 dum vits
; blødme
; ordspill
4 
muntlig, om forhold under og like etter okkupasjonen 1940–45
 borgerakevitt
1 
innbygger i by, kommune eller stat (med dertil hørende rettigheter og plikter)
 | jf. statsborger, borgerplikt, borgerånd
EKSEMPLER
  • norsk borger
  • byens borgere
  • en samfunnsengasjert borger
SITATER
  • overført
     
    en mand skal være borger af sin tid
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 130 1873)
     | interessert i samtidens spørsmål
  • slet borger var han. Og for stat som kirke et gagnløst træ
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • i oldtidens slavesamfunn stod motsetningen mellom fri borger og slave
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • en vanlig samfunnsinteressert norsk borger
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 104 1994)
  • intet samfunn er bedre stilt enn sine dårligst stilte borgere
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • alle Oslos borgere [har sett gateprostituerte] en eller annen gang
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • flertallet av drapsmenn var godt likte borgere som fungerte utmerket ellers i samfunnet
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • en lovlydig og samfunnsnyttig borger
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
UTTRYKK
annenrangs borger
borger uten de samme rettigheter som andre borgere (i samme samfunn)
  • alle som ikke bekjente seg til islam, ble klassifisert som annenrangs borgere med sterkt begrensede rettigheter
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
1.1 
nå sjelden
 medlem av en (bestemt) krets av et samfunn
UTTRYKK
akademisk borger
se akademisk
2 
om samfunnsklasse
2.1 
jus, om eldre forhold
 handelsborger
; byborger
 | til forskjell fra adelig, geistlig og bonde
SITAT
  • embetsmennene og mange av de rike borgerne [i det førrevolusjonære Frankrike] hadde skaffet seg skattefriheter
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2.2 
i nyere tid
 person som tilhører borgerskapet
 | til forskjell fra arbeider; jf. de besittende klasser
EKSEMPEL
  • en velhavende borger
SITATER
  • Krohg stiller ut retrospektivt i den litt finere Kunstforeningen. Bohemen er blitt borger
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 381 1996)
  • lionsdamer og andre pene borgere
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • bak hjemmets fire vegger var borgeren beskyttet
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
3 
muntlig, foreldet
 dum vits
; blødme
; ordspill
SITAT
  • de to herrer lo overbærende. Christies «borgere» var hans svaghed, han kræved dem paaskjønnede
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 110 1923)
4 
muntlig, om forhold under og like etter okkupasjonen 1940–45
 borgerakevitt