sprik
substantiv
BØYNINGet / en; spriket / spriken, sprik 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
spriket / spriken
ubestemt form flertall
sprik
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spri:k]
ETYMOLOGI
til sprike
BETYDNING OG BRUK
1
(smal) åpning
; mellomrom
; sprekk
SITATER
-
[hun] faldt ned i spriket mellem trappen og staburet
-
utedassen [hadde] fire vegger med sprik mellom plankene som ga naturlig utluftning(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
2
overført
manglende sammenfall eller samsvar (i innhold, meninger,
verdier e.l.)
; forskjell
; avstand
EKSEMPLER
-
sprik mellom liv og lære
-
det var sprik i vitneforklaringene
SITAT
-
våre idealer om åpenhet og toleranse tar [ikke] høyde for spriket mellom vår gode vilje og våre begrensede evner(Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)