Det Norske Akademis Ordbok

særpreget

særpreget 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGsærpregede
flertall
særpregede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av særprege
BETYDNING OG BRUK
som har særpreg
; egenartet
; karakteristisk
SITATER
  • [en] særpreget personlighet
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 234 1920)
  • man maa være særpræget for at faa lokket nogen til at lage en parodi
     (A-magasinet 21.07.1927/12)
  • kjærligheten til den rene idé, og uviljen mot alt som … forplumrer den: det begrensede, det særpregede, det uklare
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 114 1928)
  • en bok [kan] bli meget mer særpreget [enn en film], mere for en mindre krets, for eliten, for spesialinteressene
     (Wilhelm Munthe Boknåm 14 1943)
  • jeg har tidligere omtalt min særpregede sangbegavelse
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 43 1946)
  • en særpreget skjønnhet som hverken er billig eller lettvint ervervet
     (Henning Hagerup Vinternotater 115 1998)
  • de største tegene er lette å artsbestemme. Formen og fargetegningene til de voksne er såpass særpregede at det som regel er nok å sammenligne med bilder på nett eller i bøker for å fastslå hvilken art du har funnet
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 83 2023)