Det Norske Akademis Ordbok

fasett

fasett 
substantiv
BØYNINGen; fasetten, fasetter
UTTALE[fase´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk facette, diminutiv til face 'ansikt; forside'
BETYDNING OG BRUK
1 
liten, plan (slipt) flate (særlig på diamanter, prismer e.l.)
SITATER
  • hun er som en stor juvel af komik, og den blinker efterhaanden i alle juvelens facetter
     (Aftenposten 1909/699 Nils Kjær)
  • disse krystallene hadde ganske små fasetter (flater) på den ene siden av kantene
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 28 1972)
  • [karafler med] slepne fasetter på korpus
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 8 1977)
     | jf. korpus
  • han lar lyset funkle i graveringen, og i fasettene på stetten
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
1.1 
del av fasettøye
2 
overført
 form, nyanse (som noe stadig skiftende opptrer i)
SITATER
  • som fasett av sin ætt er individet et større eller mindre synsfelt for en og samme bevissthet
     (Lorentz Eckhoff En verden 90 Hans Bauge 1964)
  • hjerneforskningen har mange fasetter
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1970/3/2/2)
  • personlighetens begrensede faktorer rommet nærmest en uendelighet av ulike fasetter
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)