Det Norske Akademis Ordbok

entertainer

entertainer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; entertaineren, entertainere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
entertaineren
ubestemt form flertall
entertainere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[entərtæi´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk entertainer; avledet av entertain 'underholde'; jf. entertaine
BETYDNING OG BRUK
underholdningsartist som synger, opptrer komisk e.l.
SITATER
  • bevares hvilken showman han er, – en virtuos av en entertainer innen sitt spesielle og begrensede felt
     (Arne Hestenes Spotlight 137 1972)
  • bejublet som entertainer i de mer fasjonable nattklubber i London
     (Dagbladet 1971/98/17/1)
  • overført
     
    psykologen var en riktig entertainer og agerte livaktig og troverdig fireåringens eskalerende utpresningsforsøk
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)