Det Norske Akademis Ordbok

bruk

Likt stavede oppslagsord
bruk 
substantiv
BØYNINGet; bruket, bruk
UTTALE[bru:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som bruk (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
1 
mest som sisteledd i sammensetninger
 virksomhet
; drift
 | jf. gårdsbruk, jordbruk, landbruk, beitebruk, havbruk
1.1 
dialektalt, fagspråk, kollektivt
 tømmer som fløtes
2 
selvstendig gård, særskilt skyldsatt og utskilt fra hovedbøle
 | jf. bruksnummer
SITATER
  • gaarden … har været delt i flere brug
     (Oluf Rygh Norske Gaardnavne. Forord XIII 1898)
  • av våre ca. 300 000 bruk er bare vel 113 000 «gårder»
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 249 1933)
  • våningshuset på det vesle bruket
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • [man vet ikke] om det var vanlig [i Norge i jernalderen] at gårder var einbølte eller besto av flere bruk
     (Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 240 2000)
  • [han] tok … over bruket etter foreldrene
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
3 
industriell bedrift (særlig trelastbedrift) på landet
 | jf. sagbruk
SITATER
  • da bruket stanset forsvandt pengene fra stedet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 230 1915)
  • om vinteren kjørte han tømmer for bruket ved Saglien
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
3.1 
overført, muntlig
 (større) virksomhet, bedrift
SITAT
  • dette bruket, som rektor likte å kalle skolen
     (Nina Lykke Nei og atter nei 53 2016)
UTTRYKK
her på bruket
overført, muntlig
 her hos oss
  • – Øyvind Bregård, bukket mannen. – Jeg er økonomisjef her på bruket
     (Kjell Ola Dahl Dødens investeringer 45 1993)
4 
fiske
 redskap eller utstyr til fangst og fiske
 | jf. garnbruk, hjellbruk, fiskebruk
SITATER
  • desuden trak et par baadlag brug for ham [predikanten]
     (Regine Normann Krabvaag 80 1905)
  • han åtte tre storfembøringer med fuldt bruk
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 182 1919)
  • synkenoten er nettop et bruk for småfolk
     (Tidens Tegn 1929/168/7/7)