Det Norske Akademis Ordbok

forplumre

forplumre 
verb
Informasjon
BØYNINGforplumret, forplumret, forplumring
preteritum
forplumret
perfektum partisipp
forplumret
verbalsubstantiv
forplumring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårplo´mrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk verplumpern 'gjøre (væske) uklar og grumsete', avledet av plumpern 'plaske'; se også plumre
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 forderve ved tilsetning av fremmede, urene elementer
SITATER
  • de [øste] på mange steder af forplumrede kilder
     (Den Norske Rigstidende 17.12.1829/5)
  • ak, men så kom fremmedåget og forplumred urskogs-sproget
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 181)
  • kjærligheten til den rene idé, og uviljen mot alt som … forplumrer den: det begrensede, det særpregede, det uklare
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 114 1928)
2 
litterært
 ved forstyrrende inngrep få til å mislykkes
; forstyrre
; ødelegge
; forkludre
EKSEMPLER
  • forplumre gleden for noen
  • forplumre et initiativ
SITATER
  • [de] forplumre valgene efter muligste evne
     (Drammens Tidende 23.12.1830/3)
  • du har forplumret kejserens sag
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 72 1873)
  • Aleksander II var utvilsomt en tragisk person fordi hans gode hensikter enten blev forplumret av hans rådgivere eller misforstått av folket
     (Tidens Tegn 1931/227/2/6 Ronald Fangen)
  • diskusjonen ble forplumret av meget forvirret tøv
     (Verdens Gang 22.10.1948/3)
2.1 
refleksivt
 
forplumre seg
 foreldet
 forsnakke seg
; forløpe seg
SITATER