spise
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spisen, spiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spisen
ubestemt form flertall
spiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:`sə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk spise, fra middelalderlatin spesa, til latin expensa 'bekostning, utlegg (til mat)'
BETYDNING OG BRUK
1
mat
; føde
; kost
| jf. kjøttspise
SITATER
-
philisterne gave ham drikke og spise
-
kvæg ham med spise og drikke
-
en av vaarens friskeste og sundeste spiser er løvetand
-
når gode venner samles, er kjøttfondue sosial spise(Økonomisk Rapport 1999 LBK)
2
matrett
EKSEMPEL
-
kostelige spiser
SITATER
-
de lifligste spiser og den herligste vin, som er paa jorden
-
et stykke smørbrød, som enhver annen spise, skal strutte av henrykt overflod og av begeistret kjærlighet
-
[hun] tok for seg av delikat spise hun hadde anrettet