Det Norske Akademis Ordbok

"ville dyr"

54 treff

  • dyrefangst

    substantiv fangst av ville dyr ...
  • dyrefang

    substantiv mengde av (ville) dyr ...
  • dyrereservat

    substantiv reservat, fredet område for ville dyr jf. naturreservat ...
  • lokkebur

    substantiv bur til å lokke inn og fange ville dyr i ...
  • villvare

    substantiv skinn, pels av ville dyr ...
  • fangstgrav

    substantiv grav til å fange ville dyr i ...
  • bedøvelsespil

    substantiv pil med bedøvelsesmiddel, særlig brukt ved fanging og merking av ville dyr ...
  • åtevaksine

    substantiv vaksine mot smittsom sykdom hos ville dyr, plassert i åte ...
  • dyrefredningsområde

    substantiv område hvor (ville) dyr er fredet ...
  • dyrebur

    substantiv bur hvor ville dyr holdes innesperret, mobilt bur, især brukt til transport av mindre dyr ...
  • temmer

    substantiv person som temmer og dresserer ville dyr og opptrer med dem, bare i sammensetninger som dyretemmer, løvetemmer, slangetemmer, person som temmer, kjører inn unghest jf. ...
  • fangstgrop

    substantiv grop, grav til å fange ville dyr i ...
  • dyreveide

    substantiv jakt på ville dyr ...
  • overskuddsdreping

    substantiv det at et rovdyr tar flere byttedyr enn det kan fortære ...
  • zoonose

    substantiv infeksjonssykdom som kan smitte fra dyr til menneske, f.eks. rabies, miltbrann ...
  • fangstfelle

    substantiv felle til fangst av ville dyr (eller fisk) ...
  • mosaikkgulv

    substantiv gulv som er belagt med mosaikk ...
  • furasjere

    verb skaffe, lete etter furasje, ete ...
  • husdyr

    substantiv dyr som er (temmet og) tatt i bruk til nytte eller selskap ...
  • lyrespiller

    substantiv person som spiller lyre, musikant som spiller lyre (i musikk-korps e.l.) ...
  • tamhund

    substantiv hund til forskjell fra villhund ...
  • teriak

    substantiv gammelt legemiddel (universalmiddel) med varierende sammensetning ...
  • dyrefelle

    substantiv fangstredskap til å drepe eller fange ville dyr i ...
  • dyretemmer

    substantiv person som temmer eller dresserer ville dyr jf. løvetemmer ...
  • overhøsting

    substantiv for sterk utnyttelse, høsting av en bestand av ville dyr eller planter ...
  • viltbiotop

    substantiv leveområde for ville dyr ...
  • dyregrav

    substantiv grav til å fange ville dyr i jf. felle ...
  • mykporno

    substantiv pornografi som mer antyder enn direkte viser/beskriver seksuell aktivitet til forskjell fra hardporno ...
  • kule

    substantiv større (utgravet) fordypning i jorden, fordypning i jorden eller jorddekket haug til oppbevaring av rotfrukter, grav hvor ville dyr holdes fanget, hule som er tilholdssted for ...
  • dyrehage

    substantiv innhegnet jaktområde hvor ville dyr holdes for jaktens skyld, jf. jaktreservat, zoologisk hage ...
  • fugleinfluensa

    substantiv smittsom virussykdom hos fugl, især andefugler, som også kan smitte mennesker ...
  • dyregård

    substantiv innhegning som er innrettet til fangst av ville dyr, gård, farm, anlegg til å holde dyr i ...
  • zoologisk

    adjektiv som hører til eller gjelder zoologien, læren om dyr ...
  • vilt

    substantiv ville dyr som er gjenstand for jakt eller fangst eller som er blitt felt, skutt, fanget, kjøtt av vilt jf. jaktvilt, fuglevilt, storvilt, småvilt, rovvilt, enkelt vilt dy...
  • levested

    substantiv oppholdssted (for mennesker), (foretrukket) tilholdssted for levende organismer ...
  • menasjeri

    substantiv omreisende samling ville dyr som vises frem, stor (og gjerne uensartet) samling av noe ...
  • åte

    substantiv det å spise(s), plankton (småfisk, krepsdyr, bløtdyr, ormer) som samler seg i større mengder og blir spist av fisk, særlig sild, og store hvaler, skje...
  • hi

    substantiv hule brukt til hvile og yngling av ville dyr, jf. revehi, ulvehi, bolig ...
  • silhuett

    substantiv bilde, tegning av en mørk figur (ofte person i profil) som sees mot en lys bakgrunn (klippet i sort papir), ytre linjer som omkranser noe jf. skyggebilde, skissemessig portrett...
  • hjord

    substantiv (stor) flokk av husdyr, (stor) flokk av ville dyr skare, gruppe av mennesker i forholdet til deres gud eller religiøse leder jf. hyrde ...
  • hule

    substantiv (naturlig) hulrom inne i berg (fjell), med (forholdsvis) trang åpning utover, hulrom under jordoverflaten, ofte gravet ut av ville dyr og brukt som hi, lite rom, sted hvor man k...
  • jungel

    substantiv (ufremkommelig) tropisk (kratt)skog, tett, uoversiktlig eller ugjennomtrengelig vegetasjon, jf. villnis, noe innfløkt, uoversiktlig jf. asfaltjungel, skiltjungel ...
  • kry

    verb kravle, vise seg, strømme på i store mengder ...
  • felle

    substantiv fangstredskap til å drepe eller fange ville dyr i, innretning som fanger (opp) noe jf. revefelle, musefelle, rottefelle, knep, list, brukt for å få tak på, f&a...
  • kryp

    substantiv krypende dyr, lite dyr, insekt, vesen motbydelig, foraktelig person eller vesen, stakkarredd stakkar ...
  • slange

    substantiv skjellkrypdyr i underordenen slanger, underorden av skjellkrypdyr med lemmeløs, langstrakt kropp dekket av skjell, falsk og listig kvinne noe som har form som minner om en slan...
  • bakse

    verb med strev og slit flytte (skubbe, velte) eller manøvrere (noe) (i den stilling eller retning som en adverbial bestemmelse angir), slite (under hindringer), streve seg (opp, fr...
  • flekke

    verb flå av, legge bar, naken ved å flå, vrenge av det som dekker partere på langs ...
  • dyr

    substantiv flercellet, oftest bevegelig organisme som (utvikles fra en blastula og) tilhører dyreriket og lever av organisk materiale (f.eks. andre organismer), organisme, skapning som t...
  • forbanne

    verb gjøre fredløs, nedkalle en guddommelig makts vrede eller straff over, fordømme til forskjell fra velsigne, banne, sverge overnedkalle en guddommelig makts straff...
  • ære

    verb tilbe, dyrke, vise ærefrykt, ærbødighet overfor (guddom, noe (guddommelig) opphøyet e.l.), holde i ære, respektere, berømme hedre ved utmerkels...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • film

    substantiv tynn, bøyelig strimmel, remse av lysfølsomt materiale til opptak av bilder (f.eks. celluloid eller nitrat), tynt bøyelig blad av celluloid e.l. til opptak av foto...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...

Viser treff 1 til 54 av 54 totalt