hjord - Det Norske Akademis ordbok

hjord

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; hjorden, hjorder

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

hjorden

ubestemt form flertall

hjorder

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[jår:d]

ETYMOLOGI

dansk form hjord, av gammeldansk hiorth, tilsvarer norrønt hjǫrð; beslektet med hyrde

BETYDNING OG BRUK

litterært, bibelspråk

(stor) flokk av husdyr

; bøling

; buskap

SITATER

[hyrdene] var ude paa marken og holdt nattevagt over sin hjord

(Luk 2,8; 2011: holdt nattevakt over flokken sin)
en rig mand, der ejede talløse hjorder

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 408 1873)
hunden er lappen dyrebar, uten den kan han ikke sammenholde sin levende rigdom, hjorden

(Carl Schøyen Tre stammers møte 111 1919)
samme natt for snart 2000 år siden voktet også gjetere sin hjord

(Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
overført

svømmende hjord

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 32)

| om ørreter som man har gående i en elv

1.1

(stor) flokk av ville dyr

SITATER

især bibelspråk, overført

skare, gruppe av mennesker i forholdet til deres gud eller religiøse leder

; menighet

| jf. hyrde

SITATER

[Gud] har skapt oss … til sitt folk og til den hjord han før

(Sal 100,3; 2011: vi er hans folk og den flokken han gjeter)
Herrens hjord blir bortført i fangenskap

(Jer 13,17; 2011: Herrens flokk)
uden hjord, med savnets byrde, står den gamle sognehyrde

(Henrik Ibsen Brand (1885) 236)
holde Herrens hjord sammen

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 311 1873)

| de kristne
[vi må bruke våre øyne] at ikke et skabbet faar skal indtrænge sig og besmitte den ganske hjord

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 35 1882)
de strenge bispene og jansenistiske sogneprestene forsøker … å tøyle sin hjord

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)