Det Norske Akademis Ordbok

hi

Likt stavede oppslagsord
hi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; hiet, hi
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hiet
ubestemt form flertall
hi
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt híð '(bjørne)hi'
BETYDNING OG BRUK
1 
hule brukt til hvile og yngling av ville dyr
 | jf. revehi, ulvehi
EKSEMPEL
  • gaupen har sitt hi i fjellkløfter eller i ur
SITATER
  • bjørn havde han skudt, baade i hi og paa spor
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 125 1904)
  • alle dalens bjørner lå … forvaret i sine hier
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 14 1919)
  • dette boet syntes hende mest likt et hi
     (Sigrid Undset Korset 262 1922)
  • i februar og mars begynte isbjørnene, som hadde ligget i hi om vinteren, å røre på seg igjen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen 172 2011)
  • ulven verner sitt hi
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager 7 2011)
  • hiet graver den [dvs. rødreven] ut i grusavsetninger, jordvoller eller under røtter og i ur
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 74 2021)
UTTRYKK
gå i hi
overført
 trekke seg tilbake fra omverdenen
  • jf.
     
    hun [krøp] de lange vintermaaneder saa at sige i hi og læste sine bøger
     (Thomas Krag Ada Wilde 37 1896)
  • hvordan er det med Øystein, det virker som han er gått i hi
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset 33 1987)
gå av hi
 | gå av hiet
avslutte dvalen
  • tre uker efter Korsmesse gik bjørnen av hi
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 228 1917)
2 
overført, spøkefullt
 bolig
SITATER
  • han selv sad hjemme i hiet sit på Nygård
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 190 1923)
  • jeg har ankommet kontrollsenteret i mitt miljøvennlige hi
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret 14 2009)