Det Norske Akademis Ordbok

temmer

temmer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; temmeren, temmere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
temmeren
ubestemt form flertall
temmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te`m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av temme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som temmer og dresserer ville dyr og opptrer med dem
 | bare i sammensetninger som dyretemmer, løvetemmer, slangetemmer
person som temmer, kjører inn unghest
 | jf. hestetemmer