Det Norske Akademis Ordbok

silhuett

silhuett 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; silhuetten, silhuetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
silhuetten
ubestemt form flertall
silhuetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[silue´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk silhouette, etter navnet Étienne de Silhouette, navn på fransk politiker (1709–67), som trolig utsmykket landslottet sitt med profiler, og som pga. sin økonomiske politikk ble assosiert med alt som var billig og halvgodt
BETYDNING OG BRUK
1 
bilde, tegning av en mørk figur (ofte person i profil) som sees mot en lys bakgrunn (klippet i sort papir)
 | jf. skyggebilde
EKSEMPEL
  • klippe silhuetter
SITATER
  • hun fik en silhuet af ham og en beskrivelse af hans person
     (Clara Tschudi Goethes Moder 138 1916)
  • ville dyr og ryttere er etset i svarte silhuetter mot bølgende fargeflater
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
1.1 
(omriss av) mørk form som sees mot en lys bakgrunn
SITATER
  • paa den anden side af gaden [skimtet han] træernes sorte silhuetter
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 48)
  • han kan se tårnhusene i gamlebyen i silhuett mot himmelen
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
  • byens silhuett var … ikke preget av prangende spir og ruvende minareter
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 14 2016)
2 
skissemessig portrett
SITAT
  • jeg besluttede som en randtegning til digtet at føie Blind-Annes silhouet
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 179)
3 
idrett, muntlig
 silhuettskyting
SITAT
  • silhuetten sunket ned til å bli svakeste pistolgren
     (Aftenposten 1959/501/13/4–5)