Det Norske Akademis Ordbok

furasjere

furasjere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfurasjerte, furasjert, furasjering
preteritum
furasjerte
perfektum partisipp
furasjert
verbalsubstantiv
furasjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[furaʃe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fourrager, avledet av fourrage; se furasje
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 skaffe, lete etter furasje
EKSEMPEL
  • om vinteren leter fuglene etter åpne vann hvor de kan furasjere
SITAT
sjelden, om ville dyr
 ete
EKSEMPEL
  • tre traner går og furasjerer