Det Norske Akademis Ordbok

grav

Likt stavede oppslagsord
grav 
substantiv
BØYNINGen; graven, graver
UTTALE[gra:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt grǫf
BETYDNING OG BRUK
1 
utgravd hulrom i jorden
 | jf. sandgrav, jordgrav
SITAT
  • de grov en grav i myrkanten. Så gikk de tilbake
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
1.1 
i teater o.l.
 plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser
 | jf. orkestergrav
SITAT
  • repetitøren sitter i grava og plukker så smått på tangentene mens han ser opp på scenen
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen LBK 1996)
1.2 
utgravd hulrom til å fange ville dyr i
; dyregrav
; fangstgrav
; fallgrav
 | jf. bjørnegrav, elggrav, revegrav
UTTRYKK
den som graver en grav for andre, faller selv i den
ordtak, overført
 et ondt anslag vender seg ofte mot opphavsmannen
  • [politikere som vil] finte ut motdebattanter med alle tilgjengelige midler, vil oppleve at den som graver en grav for andre, vil falle i den selv
     (Nationen 30.06.2015/2)
2 
(langaktig) utgravd fordypning i jorden
; bred, dyp renne
 | jf. vanngrav, løpegrav, skyttergrav, borggrav, festningsgrav, vollgrav
EKSEMPEL
  • en borg med voller og graver
3 
sted (i jorden) til å begrave en død
; sted hvor en død er begravet
; gravkammer
 | jf. kistegrav, urnegrav, barnegrav, familiegrav, fattiggrav, fellesgrav, helgengrav
EKSEMPLER
  • pynte graven
  • graver fra vikingtiden
  • en ustelt grav
SITATER
  • hid til de fredede høinede grave bringes iaften et offer af sorgen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 121)
  • navnløse grave
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 123)
  • hvad ville nu Louis-quatorze sige hvis han kunde reise sig af sin grav
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 31)
  • få sig tilsidst en tale ved graven og kranse på kisten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 163)
  • så fik de til slutning en fælles grav af kommunen i fattigfolks jord
     (Henrik Ibsen Digte 93 1875)
  • vi skal snakkes ved, når det første græsset er visnet på hendes grav
     (Henrik Ibsen Vildanden 243 1884)
  • vandre … fra grav til grav på kirkegården
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • begge er enker, men ingen av dem har en grav å gå til
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • en grav som nylig var blitt kastet igjen
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
  • [de] fikk kastet opp ei grav i den frostharde jorda på kirkegården, og der la de henne
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • hver eneste dag går [hun] med blomster til sønnens grav
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
UTTRYKK
følge noen til graven
se følge
en kalket grav
se kalke
taus/tyst/stille som (i) graven
fullstendig uten lyd
 | jf. gravstille
  • jeg bed tænderne sammen og var taus som graven
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 164 1900)
  • [det ble] tyst som i graven
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 21 1923)
  • plutselig ble det helt stille. Det var stille som i en grav
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
etym. etter Johs. Brøndum-Nielsens artikkel i festskrift til Poul Andersen (Studier i dansk dialektologi og sproghistorie) 1971, s. 61–64
 
tro den hellige grav vel forvart
 (trolig etter eldre danske bibeloversettelser av Matt 27,64, jf. Christian IIIs Bibel (1550), hvor overprestene og fariseerne etter at Jesus er korsfestet, ber Pilatus om at mand foruarer graffuen, jf. (den norske) 2011-oversettelsen, hvor overprestene og fariseernes ord er gjengitt slik: gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham [dvs. Jesus] og si til folket at han er stått opp fra de døde)
overført
 tro at alt er i orden
; tro at alt er vel tilrettelagt
han/hun ville vendt/snudd seg/rotert i sin grav (hvis han/hun så/hørte/visste det)
sagt om en avdød når etterslekten ikke viser pietet mot vedkommendes minne eller gjør noe som man vet vedkommende ville ha følt seg opprørt over
  • snakker om byplanlegging. Arne Garborg ville snudd seg i graven
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • han ville snudd seg i sin uhellige grav, ikke bare én gang, men to, sannsynligvis tre og fire
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • jf.
     
    mor ville ha krympet seg i sin kolde grav hadde hun visst hvorledes ting har blitt
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
3.1 
overført
 sted hvor en død kropp går til grunne
; siste hvilested
EKSEMPEL
  • en våt grav
SITATER
  • hverken [Schwachs kone] eller faer fik nogengang vide, hvor nær vi havde været den vaade grav
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 436)
  • hun søgte sig en grav i Tiberstrømmen
     (Henrik Ibsen Catilina 32 1875)
  • [hun] tar et muselik etter halen for å la det få sin våte grav i elven
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
3.2 
overført
 død
; endelikt
SITAT
  • fordømt! Så nær ved lykkens tinde; – og så at standse ved dens grav!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 137)
UTTRYKK
fra vugge(n) til grav(en)
fra fødsel til død
; i alle faser av livet
  • historiene om [de døde], fra vugge til grav
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
  • jf.
     
    [vi leker] mellem vuggen og en grav
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 72)
  • jf.
     
    mennesket skammer seg jo hele tiden, mer eller mindre, fra fødsel til grav
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
gravens fred
se fred
finne sin grav
omkomme
  • stormasten [brast] og etterpå gikk skuta lekk. Det endte med at alle fant sin grav i det svarte, kalde dyp
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • den gråkledte soldaten som en gang i tiden gikk ut fra dette fattigslige huset hadde kanskje falt på slagmarken og funnet sin grav sammen med tusenvis av andre soldater
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
din grav er gravd
sjelden
 du skal snart dø
på gravens rand
(svært) nær døden
  • Catilina svæver alt på gravens rand
     (Henrik Ibsen Catilina 123 1875)
  • det kommer en dag da man sitter på gravens rand og tenker på hva som hendte eller kanskje ikke hendte i den tiden man levet
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • Parmann skildrer en generasjon som danser på gravens rand [i nøkkelromanen]
     (Tore Rem Sin egen herre 111 2009)
med den ene fot i graven
så gammel eller syk at man kan dø når som helst
  • står man i graven med den ene fod, blir man blød, og deler ud milde gaver
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 201)
  • det [stemte] ikke at de stod med en fot i graven, de virket glade, nesten oppstemte, og oppførte seg ikke som mennesker med et Damoklessverd hengende over hodet
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
følge (noen) i graven
dø like etter, sammen med (noen)
  • man har bare lyst å følge ham i graven
     (Bergensavisen 18.10.2009/27)
gå i graven
dø
  • jf.
     
    synke i graven
     (Henrik Ibsen Catilina 104 1875)
  • [kan De] la mig gå i graven – uden at få se’, hvad Ragnar duer til
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 10 1892)
  • byen har gått i sin grav. Men den er bare skinndød
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
legge/bringe (noen) i graven
bli årsak til (noens) død
  • du vil lægge mig i graven med din færd!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 16)
  • [den tiltalte] mener det blir det samme som å legge ham i graven om [tingretten] sier ja til en utleveringsbegjæring fra USA
     (Glåmdalen 26.11.2008/6)
ta med seg i graven
holde (noe) hemmelig så lenge man lever
  • som regel tar den homoseksuelle sin hemmelighet med seg i graven
     (Finn Grodal Vi som føler annerledes 137 1957)
  • dette må du aldri fortelle til en levende sjel! … Dette tar du med deg i graven
     (Ingvar Ambjørnsen Tre døgn etter dommedag 154 2000)
  • morderen [dvs. Jack the Ripper] drepte fem kvinner før han forsvant sporløst, … men sin virkelige identitet tok han med seg i graven
     (Jo Nesbø Marekors 142 2003)
ligge i sin grav
være død
4 
dialektalt
 kirkegård