sekel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sekelen, sekel 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekelen
ubestemt form flertall
sekel
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se:´k(ə)l]
ETYMOLOGI
via tysk Sekel, fra gresk siklos, fra et hebraisk verb med grunnbetydning 'veie'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
babylonsk og hebraisk vektenhet
SITATER
-
en gullring som veide en halv sekel(1 Mos 24,22; 2011: sjekel)
-
et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv(1 Mos 23,15; 2011: sjekel)