eldst
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elst]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
som har høyest alder (av to eller flere)
EKSEMPLER
-
min eldste bror
-
han er eldst av oss
-
Norges eldste by
UTTRYKK
verdens eldste yrke
prostitusjon
-
hver ung eller moden dame av verdens eldste yrke ydet ham gratis enhver tjeneste innen yrkets muligheter
-
da den britiske nobelprisvinneren i litteratur, Rudyard Kipling, i novellen «On the City Wall» i 1898 åpnet med linjene «Lalun is a member of the most ancient profession in the world», ble en klisjé om «verdens eldste yrke» født og etablert som en slags historisk sannhet(D2 19.11.2021/64)
1.1
som i lengst tid har innehatt en viss stilling, rolle
; som har høyest ansiennitet
UTTRYKK
(de) eldste
| (også i entall en eldste)
ofte substantivert; særlig i eldre samfunn hos
naturfolk eller i oldkirken og i visse kirkesamfunn
(gamle, erfarne) menn som styrer samfunnet, eller hvis
råd har særlig vekt
-
stammens eldste
-
de reiste så fra by til by og overleverte de forskriftene som apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt(Apg 16,4)
-
Hans Nilsen kom fra et møde med de ældste af brødrene
-
et råd av ordinerte eldste sammen med forstanderen har ledelsen i menigheten [i Frikirken](Norges offentlige utredninger 1975:30/123)
-
selvfølgelig er det De eldste som bærer alt ansvar for det som har hendt, den lille flokken av maktmennesker som trekker i trådene når de vil at noe skal skje
eldste offiser
offiser med høyest grad eller med lengst ansiennitet hvis
to eller flere har denne graden
1.2
som er blitt til i den tid som ligger lengst tilbake
EKSEMPEL
-
runesteinene er de eldste kilder til norsk språk
1.3
som ligger lengst tilbake (i tid)
EKSEMPEL
-
Norges historie fra de eldste tider til ca. 900