Det Norske Akademis Ordbok

underverden

underverden 
substantiv
UTTALE[u`n:ər-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter tysk Unterwelt, engelsk underworld
BETYDNING OG BRUK
religion, mytologi
 verden, sted hvor man tenker seg at de døde, de avdødes sjeler oppholder seg
EKSEMPEL
  • Orfeus i underverdenen
SITATER
  • underverdnens ild, hvor to af os maa blive gløder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 132)
  • [Strindberg] kjenner underverdenens redsler
     (Carl Nærup Ord for dagen 105 1929)
  • jf.
     
    byen er sunket ned – ned i en underverden
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 17 1945)
     | om Oslo som ligger mørklagt under krigen
  • han snakker om Pluto og om en underverden og en skyggeverden hvor de døde holder til
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • vandre som en evig Persefone i sin underverden
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • Hades, grekernes underverden
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
samlingen av lyssky individer, forbrytere (i storby)
SITATER
  • [fengslene] avspeiler en underverden, hvor drikk, lediggang og lovbrudd er det sedvanlige
     (Arbeiderbladet 1929/304/6/1)
  • «Trondheims underverden» slår Whitechapel og Marseilles med glans
     (Dagbladet 1933/92/7/3)
  • Chicagos underverden
     (Aftenposten 1934/217/3/4)
  • De kan jo der gjøre studier blandt Oslos underverden til bruk ved Deres forbryterroman
  • detektiven hele Oslos underverden frykter
     (Kjersti Scheen Teppefall 154 1994)
  • man [kan] fornemme et visst ridderideal i Mikke når han forbereder seg på kamp mot Andebys underverden
     (Jon Gisle Donaldismen (2006) 64)
verden under jorden, bakken
SITAT
  • fiskene i underverdenen svømmer opp mot solflommen i oasene
     (Axel Jensen Ikaros 59 1957)