Det Norske Akademis Ordbok

høykant

høykant 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på høykant
på en smalside eller en endeside
; i en stilling slik at høyden blir større enn bredden
  • en spigerkasse, der stod paa højkant
     (Amalie Skram Samlede Værker II 233)
  • rene englevinger, sa han og pekte på skulderbladene til Augustus, de stod på høikant ut av ryggen
     (Max Mauser En hai følger båten 79 1939)
  • steinen står på høykant i terrenget, slik seidesteiner som oftest gjør
     (Nordlys 28.09.2013/12)
med nervene på høykant
med nervene i ulage
; svært nervøs
  • før selve avstemningen var nervene på høykant
     (Rogalands Avis 05.03.2013/23)
gå ned på høykant
om mat og drikke
 fortæres raskt
  • overført
     
    Hollywood kjente sitt publikum. Bibelfilmene gled ned på høykant verden over
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 52 1955)
  • kaffe elsket han, det gikk ned på høykant
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 86 1999)
  • han rakte henne to smertestillende tabletter, hun hev dem ned på høykant og drakk mer vann
     (Arild Dahl I beste sendetid LBK 2001)