Det Norske Akademis Ordbok

vannkant

vannkant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
linje som dannes der hvor vannet i hav, sjø, elv møter stranden
; strandkant
SITATER
  • langs vandkanten
     (Aase Kristofersen Lommen skrek 66 1920)
  • en sjøbod stod paa stokker i vandkanten
     (Sigrid Undset Husfrue 140 1921)
  • [oretrærne stod] i vandkanten, sommergrønne endda
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 175)
  • Ola Skarud [har] satt seg på en tuve i vasskanten
     (Mikkjel Fønhus Tømmerfløterne 65 1952)
  • til nærmeste vannkant for å prøve badetemperaturen
     (Espen Haavardsholm Drift 194 1980)
  • hun plasserer seg med hekletøy i campingstol på god avstand fra vannkanten
     (Tove Nilsen G for Georg 50 1997)
  • [de] skiftet til badeklær og løp ned mot vannkanten
     (Karl Ove Knausgård Om våren 100 2016)