Det Norske Akademis Ordbok

skogkant

skogkant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kant
BETYDNING OG BRUK
kant, rand av skog
; skogbryn
; skogrand
SITATER
  • i skogkanten … ligger et skyssskifte med sine røde uthuser
     (Rudolf Muus Blant Kristiania-vampyrer 3 1918)
  • en kråkeflokk lettet uvillig og søkte tilflukt i en skogkant hvor de blev sittende som tunge svarte klumper og gynge i tretoppene
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 121 1935)
  • grunneiere fra byen [hadde] beplantet skogkanten … med dekorative skilter
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 7–8 1949)
  • [jeg] går bort i skogkanten til bringebærbuskene
     (Tove Nilsen G for Georg 27 1997)
  • våre besteforeldres «myke» landskap med rødmalte, laftede hus i skogkanten og åpne beitemarker med en rolig elv står som motsats til høyhus, asfalt og biler
     (Dag O. Hessen Natur 119 2008)
  • [rognen] liker lys, og den vokser gjerne i skogkanter og åpninger i skogen
     (Arnodd Håpnes Trær i Norge 119 2017)