vankant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
særlig snekkerfag
kant som ikke er full eller hel (men som f.eks. har beholdt
noe av stokkens runde overflate på sidene)
SITATER
-
de bordene som blev skåret for det hjemlige behov … skulde som regel ikke kantes, men beholde full vankant
-
sage dårlige bord med vankant