Det Norske Akademis Ordbok

vankant

vankant 
substantiv
ETYMOLOGI
etter nedertysk wankante eller tysk Wahnkante; se van-
BETYDNING OG BRUK
særlig snekkerfag
 kant som ikke er full eller hel (men som f.eks. har beholdt noe av stokkens runde overflate på sidene)
SITATER
  • de bordene som blev skåret for det hjemlige behov … skulde som regel ikke kantes, men beholde full vankant
     (Julius Klykken Sandmo Skogbrukshistorie 80–81 1951)
  • sage dårlige bord med vankant
     (Sigurd Hoel Trollringen 47 1958)