Det Norske Akademis Ordbok

utkant

utkant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ut
BETYDNING OG BRUK
1 
ytre kant
; utside
SITATER
  • skovens udkant
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 360)
  • udkanten af pladsen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 347)
  • ved utkanten av Hampstead Heath, rett før bakken opp til Highgate Village, sto noen gutter
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2 
område som ligger langt fra sentrum
SITATER
  • i udkanten af en oase
     (Henrik Ibsen Samlede verker VI 291)
  • [han] var begyndt at praktisere blandt arbejderne i byens udkanter
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 119)
  • vi befinder os i verdens utkant
     (Bernt Lie Mot Overmagt 174 1907)
  • et teater burde ikke ligge i utkanten av byen
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 7 1915)
  • lapperne de vandrer i utkanterne, i det skumle
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 63 1917)
  • [en kalv eller et lam blir] tvært borte i Sellanraas utmark, langt borti en utkant
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 64 1917)
  • hun [hadde] gaat og betlet i utkanten av bygderne
     (Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 205 1925)
  • en adresse i et bedre strøk i utkanten av sentrum
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • i 1905 ble hans far statsoverhode i et lite land i Europas nordvestlige utkant
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 17 2021)
2.1 
overført
 ytre grenseområde
EKSEMPEL
  • emnet ligger litt i utkanten av hva vi egentlig skulle drøfte
SITATER
  • hun stod jo bare i utkanten av deres liv
     (Sigrid Undset Jenny 248 1911)
  • pip så lyse at de var helt i utkanten av hva hørselen kunne registrere
     (Andreas Tjernshaugen Reven 40 2021)
3 
brukt adjektivisk som førsteledd i sammensetninger
 som befinner seg langt fra et lands, en regions befolkningskonsentrasjon, maktsenter, hovedstad e.l.
 | jf. utkant-Norge