veikant substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK kant, side av vei (ofte med skråning mot grøft eller omgivende terreng) | jf. veiside SITATER [han] sad paa vejkanten (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 206) ved du så, hvad jeg finder i vejkanten? (Henrik Ibsen Hedda Gabler 160 1890) de satte seg i veikanten og spiste appelsinene sine (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)