bergkant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
kant, ytre del av berg
(med bratt skråning under)
SITAT
-
«Bæ-æ-æ-æ!» sa’ bukken oppe på bergkanten