Det Norske Akademis Ordbok

frynsete

frynsete 
adjektiv
BØYNINGfrynsete
UTTALE[fry`nsətə]Uttale-veiledning
VARIANTfrynset
ETYMOLOGI
avledet av frynse (særlig frynse) med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
som har eller har fått frynser
 | jf. anløpe
EKSEMPLER
  • en utslitt og frynsete jakke
  • overført
     
    frynsete nerver
SITATER
  • se der var jo trøien hans likefrem frynset ved haandleddene
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 195 1917)
  • han kom til Oslo lutfattig og med frynsede bukser
     (Morgenbladet 1932/524/2/6)
  • overført
     
    fransken min er blitt nokså frynset med årene
     (Johan Borgen Lillelord 210 1955)
     | mangelfull, dårlig
  • overført
     
    den nye rockepressen … presenterte frynsete, slentrende personligheter
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 252 1992)
     | uglamorøse
  • kartet som har blitt så frynsete og flekkete at det holder på å løse seg opp i sine enkelte deler
     (Tove Nilsen Øyer i hjertet 21 2011)
2 
overført
 som mangler troverdighet
; tvilsom
; betenkelig
EKSEMPLER
  • tilliten, tålmodigheten begynner å bli frynsete
  • et frynsete argument
SITATER
  • bohemens … lurvethet og frynsete moral
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 14 1997)
  • piken hadde «et frynsete rykte»
     (Trondheim byleksikon 419 1996)
  • en kvinnehistorie til eller fra [ville] ikke bety noe for et allerede frynsete rykte
     (Thorvald Steen Den lille hesten 69 2002)
UTTRYKK
være frynsete i kantene
ha et tvilsomt rykte
; være tvilsom moralsk
  • en forening som er noe frynsete i kantene
  • [den grå masse veltet inn fra gaten] skjæggestubbet, lurvet, frynset i kanterne
     (Nils Kjær Samlede Skrifter II 156)
  • [følelsen] holder på å bli frynsete i kantene
     (Kari Bøge For alt jeg vet 128 2000)