Det Norske Akademis Ordbok

sengekant

sengekant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
en(hver) av de øvre sidekanter av langsiden på seng
SITATER
  • [Aase] sætter sig paa sengekanten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 95)
     | i sceneanvisning
  • han hadde sat sig paa sengkanten hendes
     (Gabriel Scott Alkejægeren 271 1933)
  • der sad en mand i underbenklær og gapte paa sengekanten i et hotelværelse
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 5 1915)
  • ungefrua … satte seg opp i senga, overraska, lykkelig, over at hennes mann ville servere henne vin på sengekanten
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • dødsøyeblikket er avgjørende, og det går ille med den som ikke motstår Satans siste fristelser ved sengekanten
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 62 1986)
  • jeg har nesten alt glemt de historiene far fortalte på sengekanten da jeg var liten
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • faren min satt på sengekanten og holdt meg løst i foten
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 93)