ving
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vingen, vinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vingen
ubestemt form flertall
vinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[viŋ:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
2
militærvesen
uniformsmerke med vingepar
EKSEMPEL
-
etter endt flyvereksamen fikk han vingen
3
fotball
ytreløper
; kantspiller i angrepsrekke
EKSEMPEL
-
spille ving
3.1
del av banen nærmest sidelinjene
EKSEMPEL
-
spille på vingen