Det Norske Akademis Ordbok

ving

ving 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vingen, vinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vingen
ubestemt form flertall
vinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[viŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk wing; samme ord som vinge
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, flyvning
 enhet innen skvadron
militærvesen
 uniformsmerke med vingepar
EKSEMPEL
  • etter endt flyvereksamen fikk han vingen
fotball
 ytreløper
; kantspiller i angrepsrekke
EKSEMPEL
  • spille ving
3.1 
del av banen nærmest sidelinjene
EKSEMPEL
  • spille på vingen
teater
SITAT
  • det morsomste er å stå i vingen og se på skurkene [i stykket]
     (Smaalenenes Avis 27.12.2024/15)