jare
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jaren, jarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jaren
ubestemt form flertall
jarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja:`rə]
ETYMOLOGI
av norrønt jaðarr 'kant'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
kant
; brem
SITATER
-
under skavlens hvite jare
-
i grønsvær-slettens jare mylrer folkelivets muntre skare
2
veving
kant på vevet tøy hvor islettstråden er ført rundt den
ytterste renningstråden
EKSEMPEL
-
legge stoffet dobbelt jare mot jare
3
dialektalt
opphøyet kant omkring skår i tre
; hardt, oppsvulmet parti som danner seg der hvor barken
er blitt flådd av
SITAT
-
så spinkel … som blitt til i treet, en jare i barken