Det Norske Akademis Ordbok

forkant

forkant 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd for-
BETYDNING OG BRUK
forreste kant, del (av noe)
 | til forskjell fra bakkant
SITATER
  • der kommer koksmaten ut av døren på forkant av halvdekket
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 10 1924)
  • så farer [flipperspillkulen] mot fjæren på øvre forkant til venstre, får seg en kilevink og smetter tilbake
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
UTTRYKK
i forkant (av)
1 
om sted
 (rett) foran
  • [det ene dyr] saa ud til at have et saar i forkanten af den ene bog
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 175 1903)
  • jeg [stod] i forkant av hytten
     (Christian Sparre «Alabama» 86 1911)
  • han likte … å legge en krans eller to på gulvet i forkant av kista
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2 
om tid
 (like) før
; forut for
 | til forskjell fra i etterkant (av)
  • i forkant av møtet
  • industriens folk må komme i forkant av utviklingen; de må få være med å forme den
     (Teknisk Ukeblad 1975/35/5/2)
  • dere har ofte vært litt i forkant med å ta opp aktuelle tema
     (Bergens Tidende 1983/93/5/2)
  • forberedelsene … startet to–tre måneder i forkant
     (Aftenposten 26.07.1986/16/6)
  • jeg [ble] like nervøs som jeg hadde vært i forkant av to festtaler og tre jobbintervjuer
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
3 
om tid, i absolutt bruk
 forut for, litt foran (en utvikling)
  • være i forkant, få kontroll og oversikt
     (Nina Lykke Full spredning 14 2019)