fjellkant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
fjelldetalj som danner en kant
SITAT
-
da hørte jeg lyden av stemmer og ski like rundt fjellkanten(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
2
kant hvor en steil fjellskråning
møter et flatere terreng
SITATER
-
så var dagen kommen, at lynget fik det ene øje op over fjældkanten
-
ud på fjeldkanten
-
en times kjøretur innover på bondelandet bak fjellkanten(VG 19.12.2015/40)