bakkant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bakkanten, bakkanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bakkanten
ubestemt form flertall
bakkanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[baka´nt]
ETYMOLOGI
fra latin bacchans (genitiv bacchantis), 'bakkusdyrker'; presens partisipp av bacchari 'feire Bakkusfesten'; jf. bakkanal
BETYDNING OG BRUK
1
om antikke forhold
deltager i bakkusfest
SITATER
-
de mannlige og kvinnelige tilbedere, som var beruset av vin og musikk – bakkantene og mænadene – styrter i vill hvirvlende dans løs på offerdyret(A-magasinet 08.04.1933/14 A.O. Eilifsen)
-
jeg drømte at jeg var med på festen på Naxos … Jeg drømte om satyrer og bakkanter(Aftenposten 31.07.1993/20)
2
litterært
lystig svirebror
SITATER
-
vær hvad du er til yderste konsekvens, vær bakkant eller helgen eller satyr
-
døren [ble] slaat op og ind stormet en jublende skare av bakkanter. Det var som et Dionysos-tog