Det Norske Akademis Ordbok

kantete

kantete 
adjektiv
BØYNINGkantete
UTTALE[ka`ntətə]Uttale-veiledning
VARIANTkantet
ETYMOLOGI
avledet av kant med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
som er full av (skarpe, uregelmessige) kanter
SITATER
  • en kantet sten
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 19)
  • en litt kantete seng
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • jeg peller meg i nesen. En kantete buse må ut
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
1.1 
om kroppsdel eller person
 (svært) mager
; knoklete
SITATER
  • [hun er] saa kantet og mager
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 71 1886)
  • blir hun tynnere nå, blir hun kantete, da begynner huden å henge
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • ansiktet var stramt og kantete
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • Laura er ikke stor og rund og myk som moren, men spinkel og kantete
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
2 
overført, om person, opptreden, stil e.l.
 stiv
; keitete
SITATER
  • kantet kugalop
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 159 1909)
  • akkordene og oktavene faller gjerne litt kantet og hårde
     (Morgenbladet 1931/369/4/5)
  • hun [fremstod] som en latterlig person med sin evig rennende nese, sitt kantete bondetysk
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • [Elvis] brøt opp den kantete, hvite sangtradisjonen med «sorte» stilelementer
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 37 1998)
  • en kantete, klaprende gange
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
3 
overført, om person, opptreden e.l.
 som (lett) støter folk
; tverr
; avvisende
SITATER
  • De får se at bortforklare alt det, som kan være mest kantet og stødende
     (Henrik Ibsen De unges forbund 85 1874)
  • han blev kantet og gik sin egen vei
     (Jonas Lie Rutland 250 1880)
  • Verrocchio … ble ansett for kantet og hard i sine arbeider
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 24 1949)
  • jeg ville det ikke, for noe i meg ble så hardt og kantete
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)