kantete - Det Norske Akademis ordbok

kantete

adjektiv

MODERAT BOKMÅLkantete

flertall

kantete

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ka`ntətə]

VARIANTkantet

ETYMOLOGI

avledet av kant med suffikset -ete

BETYDNING OG BRUK

som er full av (skarpe, uregelmessige) kanter

SITATER

en kantet sten

(Jørgen Moe Samlede Skrifter I 19)
en litt kantete seng

(Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
jeg peller meg i nesen. En kantete buse må ut

(Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)

1.1

om kroppsdel eller person

(svært) mager

; knoklete

SITATER

[hun er] saa kantet og mager

(Jonas Lie Kommandørens døttre 71 1886)
blir hun tynnere nå, blir hun kantete, da begynner huden å henge

(Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
ansiktet var stramt og kantete

(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
Laura er ikke stor og rund og myk som moren, men spinkel og kantete

(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)

overført, om person, opptreden, stil e.l.

stiv

; keitete

SITATER

kantet kugalop

(Hans E. Kinck Masker og mennesker 159 1909)
akkordene og oktavene faller gjerne litt kantet og hårde

(Morgenbladet 1931/369/4/5)
hun [fremstod] som en latterlig person med sin evig rennende nese, sitt kantete bondetysk

(Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
[Elvis] brøt opp den kantete, hvite sangtradisjonen med «sorte» stilelementer

(Kjetil Rolness Elvis Presley 37 1998)
en kantete, klaprende gange

(Ola Bauer Forløperen LBK 1999)

overført, om person, opptreden e.l.

som (lett) støter folk

; tverr

; avvisende

SITATER

De får se at bortforklare alt det, som kan være mest kantet og stødende

(Henrik Ibsen De unges forbund 85 1874)
han blev kantet og gik sin egen vei

(Jonas Lie Rutland 250 1880)
Verrocchio … ble ansett for kantet og hard i sine arbeider

(Jens Thiis Leonardo da Vinci 24 1949)
jeg ville det ikke, for noe i meg ble så hardt og kantete

(Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)