Det Norske Akademis Ordbok

"befinne seg i"

30 treff

  • helvetesfigur

    substantiv djevelsk figur eller skikkelse ...
  • halvligge

    verb befinne seg i halvt liggende stilling ...
  • burda

    substantiv arabisk kappe eller teppe av ull, særlig om profeten Muhammeds egen kappe som han skal ha gitt som lønn til dikteren Ka’b ibn Zuhair som takk for et hyllingsdikt, ...
  • avtagende

    substantiv fase da månen blir mindre ...
  • taushetserklæring

    substantiv erklæring om taushet når det gjelder fortrolige opplysinger jf. taushetsløfte ...
  • metafysikk

    substantiv læren om væren og eksistens, dvs. det som ikke er del av den fysiske verden, virkelighetsfjern, kvasi-filosofisk spekulasjon ...
  • limbo

    substantiv limbus, usikker, uklar, udefinerbar tilstand (eller udefinerbart oppholdssted) som man kan befinne seg i når man er i en overgangsfase e.l. ...
  • tvangssituasjon

    substantiv situasjon hvor noen er eller føler seg tvunget til å handle på en bestemt måte ...
  • kjelkete

    adjektiv lite hensiktsmessig, vrang ...
  • strekkbenk

    substantiv torturredskap hvor en person festes til en benk eller i en ramme og strekkes, jf. pinebenk, maskin brukt til å strekke materialer (i produksjon eller testing), apparat, benk t...
  • dilemma

    substantiv situasjon hvor man er nødt til å velge mellom to (ubehagelige, utilfredsstillende) alternativer ...
  • oppstå

    verb befinne seg i oppreist stilling, stå opp (fra liggende eller sittende stilling, fra sengen (om morgenen)), jf. stå opp, bli levende igjen etter å ha vært d&o...
  • materialisme

    substantiv filosofisk oppfatning som hevder at grunnlaget for virkeligheten er av materiell art, og at det åndelige derfor er en funksjon av materien, til forskjell fra idealisme; jf. sen...
  • punktere

    verb sette prikker på, ved (især skrifttegn e.l.), tegne, trekke opp (linje, figur, mønster) ved hjelp av punkter stikke hull på (noe som holdes utspilt ved hjelp ...
  • vake

    verb flyte (på), komme opp i eller sprette over vannflaten (etter insekter), reke, drive ((formålsløst) rundt)bevege seg, befinne seg (i nærheten av (snart over,...
  • le

    substantiv dekning, vern, særlig mot vind og vær, jf. leskur, levegg, side (av fartøy) som vender fra vindenretning mot, farvann på lesiden til forskjell fra lo ...
  • situasjon

    substantiv beliggenhet, totalitet, helhet av omstendigheter som man på et bestemt tidspunkt befinner seg i jf. tilstand, forhold, stilling ...
  • bade

    verb dukke (sin egen eller en annens kropp) ned i vann (væske) eller la (sin egen eller en annens kropp) overskylles av vann (særlig for å rense eller forfriske den), la ...
  • enhver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen hver (og en), noe(n) som helst ...
  • sveve

    verb gli gjennom luften (ved egen tyngde eller ført av vind, luftdrag), bølge gjennom luften, i vinden, gå (eller løpe, danse), gli med lette, (nesten) lydl&osla...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • nærmest

    adverb, adjektiv mest nær, mest nær, mest nær eller nær mest nær, mest nær først og fremst, vesentligst så godt som ...
  • sove

    verb befinne seg i en tilstand av hvile, hvor musklene er slappe, øynene lukket, stoffskiftet nedsatt og den våkne bevissthet avløst av drømmebevissthet, ved s&o...
  • lav

    adjektiv som har (forholdsvis) liten utstrekning oppover (i loddrett retning), til forskjell fra høy, som befinner seg langt nede, i liten høyde (over noe), langt fra vinden til...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 30 av 30 totalt