Det Norske Akademis Ordbok

le

Likt stavede oppslagsord
le 
verb
BØYNINGlo, ledd, leing
UTTALE[le:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hlæja; beslektet med latter og løyer
BETYDNING OG BRUK
(spontant) uttrykke glede, munterhet (eller eventuelt forlegenhet, hån e.l.) ved å frembringe en rekke ensartede, hurtige (klukkende) lyder (og med lignende ansiktsuttrykk som ved smil)
 | jf. skratte, skoggerle, fnise
EKSEMPLER
  • få noen til å le
  • komme til å le
  • le dempet
  • le innvendig
  • de lo og lo
  • smile og le
  • le hjertelig
  • le og gråte
  • le unnskyldende
SITATER
  • jeg maa lee naar jeg tænker paa fru Lange
  • visiteuren … hørte os lee af fuld hals
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 122)
     | jf. av full hals
  • hans hår var hvidt, men han lo og sang
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
  • jeg kunde både le og græde af glæde
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 191 1888)
  • [Hilde] rejser sig, halvt alvorlig, halvt leende
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 107 1892)
  • [han hadde] knebet og tat i hende, og leet og skøjet
     (Amalie Skram Samlede Værker II 516)
  • jeg lo hånt om denne verdens dom
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 101)
     | jf. hånt
  • Erik lo høyt av fryd
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • de sitter i fluktstolene, de gamle, de ler til hverandre
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • så dumme folk ser ut når de ler – Fred er den eneste som ikke ler
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • verten tror vi er gift, sier hun leende
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • [hun] ler over hvor deformert [kaffekannen] er
     (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)
UTTRYKK
nå må jeg le
muntlig
 dette er virkelig komisk, latterlig
  • nei, nå må jeg le, sier Jens, – nest efter far min har du det beste regnehode i familien – gudhjelpe oss alle
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • hvordan går det i grunnen an å se så tindrende flott ut? – Unnskyld, nå må jeg le. Men for et koselig spørsmål
     (Aftenposten 12.10.2015/6)
  • hvem tar du meg for! Nå må jeg le
     (Dagsavisen 08.10.2011/23)
  • du, nå må jeg le. Har de satt i gang et arbeid med en takkebauta uten å spørre meg først[?]
     (Fædrelandsvennen 12.05.2011/4)
ikke vite om man skal le eller gråte
ikke vite om man skal ta noe muntert eller alvorlig
  • jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av leserinnlegget hans
  • jf.
     
    jeg veed ikke om jeg skal græde eller lee over de grimasser, den arme nedværdigede gjør under opvartningen
     | om diktekunsten som kammerpike i «fru Politicas» tjeneste
  • man vet ikke, om man skal le eller graate over slikt sublimt nonsens
     (Morgenbladet 1929/284/8/5)
  • vi sitter fast i en østersbanke og vet ikke om vi skal le eller gråte
     (Dagbladet 27.08.2016/del 2/24)
den som ler sist, ler best
ordtak; brukt som oppmuntring eller advarsel
 den som blir til latter eller har motgang i begynnelsen, vil triumfere dobbelt hvis man seirer eller har rett til slutt
  • bare vent! Den som ler sist, ler best
  • en utydelig start på en karriere. Bedre enn en ydmykende andreplass. Den som ler sist ler best
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • [politikerens] påstander vil vise seg å ikke holde, det er det faktiske resultatet som gjelder. Den som ler sist, ler best, fremholder [ministeren]
     (Adresseavisen 27.02.2016/6)
le ut
le så mye som man føler trang til
; gjøre seg ferdig med å le
 | jf. ut
le av noe(n)
med angivelse av gjenstanden for latteren (som man morer seg over eller (oftest) tar avstand fra)
  • le av en vits, en morsomhet
  • hun bare lo av ham da han inviterte henne ut
  • det er sunt å kunne le av seg selv
  • dette er ingenting å le av!
  • foreldet
     
    han ler ad en uforskammethed
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 40 1874)
     | tar den muntert, overlegent
  • håhåhå. En død mands helbred. Jeg må le af dig, Ella
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 231 1896)
  • hendelsen ble … en vekker for henne – og noe hun ler godt av i ettertid
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • latterliggjøring tillates ikke. Vi ler aldri av hverandre
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • jeg sier ingenting. Bare smiler og lar dem le av meg
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
le over noe(n)
1 
le av (noe(n) man morer seg over)
2 
ved å le (ofte sammen med andre) uttrykke glede eller at man morer seg
  • de tok av lokket på bøssene og frydet seg og lo over alle pengene de hadde fått inn
     (Rakkestad Avis 05.10.2012/7)
  • vi spøkte og lo over felles minner
     (Varingen 08.02.2017/31)
  • [han] både smiler og ler over alle flaskene som skal gjennom Tomra-maskinen
     (Haugesunds Avis 07.11.2020/28)
le i skjegget
se skjegg
le seg fordervet/skakk/fillete
 | le seg i hjel
muntlig
 le så mye at man (nærmest) tar skade, mister besinnelsen e.l.
 | se også i hjel, fillete
  • [komedien] er af laveste sort men til at lee sig syg over naar hovedrollen bliver saaledes som Hr. Wallner gav den
  • vi sad i en loge og saae nogle meget lystige vaudeviller og loe os tildøde
  • naar vi først komme til at tale om [Aasta Hansteen i Düsseldorf], da lee vi oss næsten ihjel, thi noget «rarere» kan der ikke tænkes
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 102 Hans Gude)
  • jf.
     
    jeg lo mig halvt død, da jeg hørte [historien]!
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 39 1918)
  • en gjeng tenåringer foran i vogna holdt på å le seg i hjel av hverandres tåpeligheter
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • [han] fortalte idiotiske vitser … Hun holdt på å le seg skakk
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
     | jf. skakk
  • jeg [ringer] Øystein og forteller alt sammen. Han ler seg halvt fordervet
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • [de skulle] gå på kino og se «The Hangover 2», de hadde begge ledd seg skakke da de så den første
     (Zeshan Shakar Gul bok 193 2020)
narr meg ikke til å le!
se narre
1.1 
transitivt; ofte med indre objekt
EKSEMPEL
  • le en munter latter
SITATER
  • Ada lo det hele bort
     (Thomas Krag Ada Wilde 63 1896)
     | prøvde å ta det spøkefullt
  • da lo Vigdis en styg latter
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 43 1909)
  • Marianne lo latteren sin
     (Helene Uri Den rettferdige 172 2009)
  • [hun] lo den hese latteren sin
     (Nina Lykke Nei og atter nei 223 2016)
UTTRYKK
le (noen) ut
gjøre (noen) til gjenstand for (godmodig) hånende latter
  • hele dansen var så ynkelige greier at den ene etter den andre begynte å le han ut
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • begge [ville] bli dømt som tapere, bli ledd ut for feighet og miste all anseelse
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • Wilhelm ler ham hjertelig ut og sier at han helt har misforstått
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
le (noen) opp i ansiktet/synet
 | le (noen) like opp i ansiktet/synet
tydelig, uredd fremføre sin hånlatter (overfor noen)
  • var det kanskje det jeg alltid hadde følt trang til, men aldri riktig hadde fått til? Å le opp i ansiktet på skjebnen?
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 131 1998)
1.2 
si under latter
SITATER
  • «Aa – De er uforbederlig,» lo den unge kone
     (Alexander L. Kielland Samlede Værker IV 230)
  • – Du er nå en jålebukk òg, lo unge Mary ut i morgenluften
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
1.3 
ofte med formelt subjekt
 vise smilende ansiktstrekk, strålende ansiktsuttrykk (som under gledeslatter)
EKSEMPEL
  • to strålende øyne ler mot ham
SITATER
  • det lo om hans mund, lig et smil, der omsider får magt
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • det ler og glitrer som solskin i hans øjne
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 59 1872)
1.4 
overført
 uttrykke seg, skrive humoristisk
SITAT
overført; især om natur, naturmakt o.l.
 stråle, skinne (som i glede)
; smile
SITAT
  • himlen lo om ham og hende
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 14)
overført; især om natur, naturmakt o.l.
 lyde, bevege seg, utfolde seg som i overmot, triumf
SITATER