Det Norske Akademis Ordbok

kjelkete

kjelkete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkjelkete
flertall
kjelkete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`lkətə]Uttale-veiledning
VARIANTkjelket
ETYMOLOGI
avledet av kjelke med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig
 lite hensiktsmessig
; tungvint
; vrien
; problematisk
EKSEMPLER
  • stoppekranen satt kjelkete til
  • befinne seg i en kjelkete situasjon
SITATER
  • om det bare ikke var så kjelkete og vrient å få sagt det, så
     (Emil Boyson Yngre herre på besøk 121 1936)
  • omleggingen til sommertid har erfaringsmessig vist seg å være kjelkete på mange måter for bondestanden
     (Dagbladet 1960/65/14/1)
  • mange lokalstasjoner [på jernbanen] ligger kjelkete til i forhold til bysentrene
     (Pål Jensen Trikken vår 99 1981)
  • kjelkete NATO-debatt
     (Aftenposten 1983/79/5/1)
  • en liten buss hadde parkert kjelkete
     (Fredrik Skagen Rekyl 251 1996)
  • noen usedvanlig kjelkete forhandlinger holdt på å kjøre seg fast
     (Herman Willis St. Olav 181 2004)
UTTRYKK
gå kjelkete
gå på tverke
  • når det gikk riktig kjelkete, var han mest huga på å gi katten i hele greia!
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 69 1974)
  • tariffoppgjøret … skulle komme til å gå så kjelkete som det overhodet var mulig
     (Haakon Lie … slik jeg ser det 200 1975)
2 
om person
 vrang
; vanskelig
; tverr
SITAT
  • være kjelkete og skape fortredeligheter i utrengsmål
     (Aftenposten 1968/2/4/1)