Det Norske Akademis Ordbok

ansette

ansette 
verb
BØYNINGansettelse, i denne og denne betydningen ansetting
UTTALE[a´nsetə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ansetten, jf. tysk ansetzen, grunnbetydning 'sette til, føye til et (nytt) stykke (som forlengelse); sette på; sette noe mot noe', sammensatt av an og setzen 'sette'; se også ansatt og ansettelse
BETYDNING OG BRUK
mest fagspråk eller foreldet
 sette på eller imot
; feste
; anbringe
SITAT
1.1 
militærvesen, om eldre forhold
 føre eller skyve (et prosjektil) raskt og hardt inn i en kanon, så føringsbåndet biter seg fast
1.2 
sjømannsspråk
 stivhale, stramme (tau, særlig stående rigg)
1.3 
bokbinderfag
 sette papp på (bok eller protokoll)
1.4 
om eksteriør på dyr, især (rase)hund, i perfektum partisipp
 
ansatt
 plassert
EKSEMPEL
  • rasen har høyt ansatte ører
refleksivt
 
ansette seg
 kjemi, nå sjelden
 avsette
; danne seg
SITAT
  • overført
     
    lidt efter lidt ansatte der sig indeni mig noget mørkt, noget djævleblændt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 399)
innsette (noen) i en (især fast) stilling eller i et fast gjøremål
 | jf. ansatt
EKSEMPLER
  • ansette noen i en stilling
  • ansette folk
  • administrasjon
     
    ansettende myndighet
SITATER
  • jeg var ansat som instruktør
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug III 1883)
     | fra forfatterens fortale
  • de kunne spare litt ved å ansette en som var ung og uerfaren
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
foreldet
 fastsette
; beramme
SITATER
administrasjon, nå sjelden
 beregne
; anslå
; sette (til)
EKSEMPLER
  • dette er for høyt ansatt
     | beregnet, satt for høyt
  • ansette noens formue, inntekt til beskatning
foreldet
 angripe
; gå løs på
EKSEMPEL
  • han ble hardt ansatt under debatten
UTTRYKK
komme ansettende
nærme seg med sterk fart
; komme settende
musikk, språkvitenskap, foreldet
 gjøre begynnelsen til (tone eller språklyd)
 | jf. ansats