Det Norske Akademis Ordbok

cvc/usdc兌換工具推薦%電報搜jdios88.knu

39 treff

  • knuvlete

    adjektiv full av knuvler ...
  • knurpete

    adjektiv knortete ...
  • knuppe

    verb nappe ...
  • knulre

    verb strekke, slynge seg knudrete, ujevnt ...
  • knustre

    verb knuse, knuspre ...
  • knultre

    substantiv ujevnhet i overflate, terreng jf. isknultre ...
  • knurvete

    adjektiv krøllete ...
  • knute

    verb fortette seg ...
  • knuser

    substantiv person som knuser noe, jf. hjerteknuser, tallknuser, vindusknuser, apparat, maskin til å knuse noe med jf. isknuser, kornknuser, steinknuser ...
  • knurve

    verb skrukke ...
  • knuvle

    verb trykke, presse ned (under seg), særlig med mange små støt og puff, småskjennes ...
  • knutete

    adjektiv full av knuter, jf. knute, full av knuter jf. knute ...
  • knultrete

    adjektiv full av knultrer ...
  • knurpe

    verb tygge med knasende lyd ...
  • knupse

    verb støte, gi vondord jf. knups ...
  • knutsmesse

    substantiv merkedag, opprinnelig messe, kirkefest 10. juli til minne om Knud den hellige ...
  • knudre

    verb gjøre knudrete, ujevn ...
  • knudsensk

    adjektiv som gjelder eller skriver seg fra Knud Knudsen ...
  • knue

    substantiv fingerknoke ...
  • knudder

    substantiv noe som er knudrete ...
  • knusleri

    substantiv spare (på noe) på en smålig, gnieraktig måte ...
  • knubbe

    substantiv avsaget stykke tre, tykk, tettvoksen person ...
  • knubbe

    verb puffe, støte (særlig under trengsel), småslåss ...
  • knurren

    substantiv det å knurre, frembringe dyp, surrende lyd, det å knurre, snakke med (sint), grov stemme eller uttrykke misnøye eller protest ...
  • knuslete

    adjektiv som knusler ...
  • knusning

    substantiv det å knuse, knust stykke, parti (i knokkel, vev e.l.) ...
  • knuspre

    verb knuse mellom tennene, frembringe en tørr, skrapende lyd (særlig om skritt i sand, grus, småstein) ...
  • knubbete

    adjektiv uvennlig, kortvokst og kraftig ...
  • knusle

    verb være gjerrig, knipen ...
  • knussel

    substantiv det å være gjerrig, gnien, knipen ...
  • knugende

    adjektiv som knuger ...
  • knulle

    verb ha samleie (med) ...
  • knuffe

    verb dytte ...
  • knusende

    adjektiv tilintetgjørende, ...
  • knudrete

    adjektiv som er full av knorter, (harde) ujevnheter, full av vanskeligheter som man støter motomstendelig eller (også) innviklet (og med gammeldagse språktrekk) ...
  • knurre

    verb frembringe en dyp, surrende lyd (særlig i sinne), frembringe en dyp, hul, drønnende, skurrende lyd si (noe) (sint) med dyp, grov stemmeuttrykke sin misnøye, ergrel...
  • knuse

    verb sprenge, splintre i små stykker (med slag eller trykk), tilintetgjøre, overvelde og lamme se også knusende, bli knust ...
  • knute

    substantiv sammenfletning på tråd, tau, bånd e.l. oppstått ved at tråden er dratt gjennom en løkke som den selv danner, og trukket til, hår i sammensly...
  • knuge

    verb klemme hardt, knytte (hendene) kraftig (i fortvilelse, raseri), klemme hardt med én eller begge hender, holde hardt fast i, knytte seg hardt, holde hardt og fast inntil seg try...

Viser treff 1 til 39 av 39 totalt