Det Norske Akademis Ordbok

knubbe

Likt stavede oppslagsord
knubbe 
substantiv
BØYNINGen; knubben, knubber
UTTALE[knu`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens beslektet med knuvl; jf. svensk knubb, knubbe 'stor, knudrete stokk; knoll, klump'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 avsaget stykke tre
; kloss
; avskåret trekubbe
SITATER
  • svensken sad paa tuestol rundt sin kjedl paa knubb
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 166)
  • Pythagoras’s bundt knubber, der kan tages fra hinanden og sammensættes, saa de igjen see ud som et heelt stykke
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 110)
2 
tykk, tettvoksen person
SITAT
  • Morten var en liden tykfalden knubbe
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 94 1852)