MODERAT BOKMÅLknubbet, knubbet, knubbing
preteritum
knubbet
perfektum partisipp
knubbet
verbalsubstantiv
knubbing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. svensk knubba, dansk knubbe
BETYDNING OG BRUK
1
puffe, støte (særlig under trengsel)
SITATER
-
de gav sig til at knubbe og puffes saa smaat
-
der var de, som tog til at knubbe iblinde
-
kjefting og knubbing og munnbruk uttafor T-bane-stasjonen på Veitvet
-
tårene rant, og utøveren ble knubbet og løftet og klemt(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
2
resiprokt
knubbes
småslåss
; kjekle