Det Norske Akademis Ordbok

knute

Likt stavede oppslagsord
knute 
substantiv
BØYNINGen; knuten, knuter
UTTALE[knu:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sideform til knut, av norrønt knútr 'knute'
BETYDNING OG BRUK
sammenfletning på tråd, tau, bånd e.l. oppstått ved at tråden er dratt gjennom en løkke som den selv danner, og trukket til
; slik sammenfletning av to eller flere tråder for å binde disse sammen
 | jf. knop
EKSEMPLER
  • knytte, slå en knute
  • løsne, stramme en knute
  • knytte opp, løse en knute
  • hard, løs knute
SITATER
  • jeg begyndte at se Deres lærdomme efter i sømmene. Jeg vilde bare pille ved en eneste knude; men da jeg havde faat den løst, så rakned det op alt sammen
     (Henrik Ibsen Gengangere 83 1881)
  • en pakke, bunden til med knuder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 69)
  • knuter som de indiske fakirer bruker ved sine bekjente taug-eksperimenter
     (Stein Ståle Åndemasken 25 1943)
  • den tro at knuter kan virke som et magisk bindemiddel på sjelen
     (Stein Ståle Åndemasken 28 1943)
  • overført
     
    ansiktet til Claes fortrakk seg i en knute
  • [han] tok opp et lommetørkle fra lommen, ristet det ut og knyttet en knute i hvert hjørne, la det til rette på hodet
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
slå knute på lommetørkleet/urkjedet
for å minne seg selv om noe
  • De skulde slåt knude på Deres lommetørklæde, bygmester
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 80 1892)
1.1 
hår i sammenslyngede fletter
; hårknute
SITATER
  • en lut, eldre kvinne med håret satt opp i knute
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • håret er samlet i en knute i nakken
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
1.2 
bakverk (særlig gjærbakst) i sammenslyngede fletter
SITATER
  • sett knutene over på et bakepapirkledd stekebrett. Dekk knutene og la dem etterheve i ca. 30 minutter
     (Dagbladet 10.08.2012/45)
  • pensle knutene med sammenpisket egg, dryss over litt perlesukker og stek knutene midt i ovnen ved 215 °C i 10–15 minutter
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 138 2013)
vrient, vanskelig problem
; vanskelighet
; floke
SITATER
  • nej, det er jo netop knuden, mand; du er ingen synder i højere forstand
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 231)
  • i virkeligheden [var der] adskillige knuder at løse baade for skipper og mandskab
     (Jonas Lie Rutland 20 1880)
  • nu var historiens sidste knude løsnet for evig og stykket ude
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 104)
  • det er just knuden at faa ham saa bra
     (Knut Hamsun Rosa 275 1908)
  • naar bare venner er i arbeide, saa blir knuderne dobbelt let at løse
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/19 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • hun hadde det ikke med at gjøre knuter til manden sin
     (Knut Hamsun Men livet lever I 65 1933)
  • jeg [var] alltid litt for sterk. Det var kanskje selve knuten, tror jeg
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 6 1988)
UTTRYKK
knute på tråden
uenighet, uoverensstemmelse (f.eks. mellom to venner, to elskende, mellom to eller flere forhandlere e.l.)
  • en knute på tråden i Genf
     (Nationen 1934/213/1/4)
  • det [hadde] vært knute på tråden mellom Anna og meg de siste månedene
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
gordisk knute
se gordisk
hugge knuten over
løse en vanskelighet
; komme ut av en vanskelig situasjon ved bestemt, hensynsløs inngripen
intrige i skuespill
SITAT
astronomi
 planetbanes skjæringspunkt med ekliptikken
 | jf. dragemåned
UTTRYKK
oppstigende knute
skjæringspunkt hvor planeten går fra sørlig til nordlig bredde
matematikk
 i sin enkleste form en sirkel hvor trådene ikke krysser hverandre
; ikke-knute
 | jf. knuteteori
SITAT
  • hittil har matematikerne klart å katalogisere 12 965 knuter med 13 eller færre kryssinger, men ingen har klart å påvise hvor mange knuter man kan lage med 14 kryssinger
     (forskningsradet.no 1997)
medisin, botanikk
 fremspringende, oppsvulmet dannelse f.eks. i bark, hud, ben, tann e.l.
; knort
UTTRYKK
sette knute
om frukt(blomst)
 sette kart
 | se knytte
dialektalt
 bergnut
; nut