Det Norske Akademis Ordbok

knuvle

knuvle 
verb
BØYNINGknuvlet, knuvlet, knuvling
UTTALE[knu`vlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 trykke, presse ned (under seg), særlig med mange små støt og puff
; knupse
; streve med hendene
SITAT
  • [han] knuvlet hardt før han fant [åre]takten igjen
     (Magnhild Haalke Allis sønn 151 1935)
2 
resiprokt
 
knuvles
 dialektalt
 småskjennes
; småtrette