knuvle
verb
MODERAT BOKMÅLknuvlet, knuvlet, knuvling 
preteritum
knuvlet
perfektum partisipp
knuvlet
verbalsubstantiv
knuvling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`vlə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
trykke, presse ned (under seg), særlig med mange små støt
og puff
; knupse
; streve med hendene
SITAT
-
[han] knuvlet hardt før han fant [åre]takten igjen
2
resiprokt
knuvles
dialektalt
småskjennes
; småtrette