Det Norske Akademis Ordbok

knurren

knurren 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`r:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til knurre
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å knurre, frembringe dyp, surrende lyd
SITATER
  • kvindernes kvasse røster og mændenes dybe knurren [under salmesangen]
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 64 1882)
  • vi hørte [hundenes] redde knurren
     (Per Imerslund Hestene står salet 151 1936)
2 
foreldet, også overført
 det å knurre, snakke med (sint), grov stemme eller uttrykke misnøye eller protest
SITATER
  • knurren, latter og uro i salen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 161 1882)
  • de smaa politikeres svake knurren druknet i det store fremsyns overmæktige krav
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 6)